Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Flere bilder av Asparges

Asparges - Asparagus officinalis

Navn	Asparges
Samisk navn	Aspárggus
Latinsk navn	Asparagus officinalis
Familie	Aspargesfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	ID
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Inntak av store kvanta kan irritere nyrene. Bærene er mildt giftige
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende staude
Ytelsesevne	2
Jorddekkende egenskap	x
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	H + H

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende staude som blir ca 1.5 meter høy og 80 cm vid. Skuddene er en velkjent vårgrønnsak. Dampes eller kokes noen minutter og serveres med smør og salt. Liker ikke nitrogenrik jord. Unngå frostlommer. Asparges har i Norge naturalisert seg fra tidligere tiders dyrking og finnes på tørr-sand og grus-bakke langs med sjøen og på grunt jorddekt berg, og spesielt omkring Oslofjorden og sørover mot Kristiansand. Aspargesplanten tåler relativt høye saltkonsentrasjoner og kan med fordel gjødsles med tang. Asparges spres også ved at fugler som spiser dyrkede aspargesbær sprer den. I Norge har asparges trolig vært dyrket i ca 400 år. Asparges har krypende rotstokk.

Hunplanten produsere færre og tykkere skudd enn hanplanten. Normalt plantes asparges fra delte kroner fra sorter som er motstandsdyktig mot kjente aspargessykdommer og skadeinsekter. Skudd fra nyplantede kroner kan høstes etter 2 år, mens man må vente i 3 år med innhøsting fra frøsådd asparges. Jorda bør forberedes. I dårlig drenert jord bør du lage opphøyde bed for aspargesen. Kompost bør jobbes inn i jorda før du planter ut asparges. Kronene bør plantes 10-15 cm dypt i rader som er 60-80 cm fra hverandre med 40-60 cm mellom plantene. Et velholdt aspargesbed kan gi planter som lever over 100 år.

Asparges må samplantes med jorddekkende planter siden den selv mangler bladverk og ugress lett tar over. Strandkål som trives i samme type jordsmonn er en god kandidat til samplanting. Aspargesplanten tåler relativt høye saltkonsentrasjoner og kan med fordel gjødsles med tang, noe som også kan fungere som en effektiv ugresskontroll. Strandkål tåler også høye saltkonsentrasjoner.

Hovedskadeinsektet er aspargesbille, men den er enda ikke registrert i Norge. Hovedsykdommern er aspargesrust som kan være betydelig ved våte somre og gå utover neste års avling. Toppveksten på slike planter bør skjæres av og brennes på høsten.

Urtekildens Planteleksikon om asparges

Konservering av asparges

Asparges i olje

Formering av asparges

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Spirer noe ujevnt etter 3-6 uker. Optimal spiretemperatur er på 21-27°C. Krysspollineres av insekter med andre typer aspargus (innen 800 meter), få variasjoner og lite utbredelse av aspargus gjør dette imidlertid lite sannsynelig. Frøene kan lagres i 3 år i kjøleskap.

Deling: Deles rett etter at skuddene kommer til syne på våren. Planten må være minst 3 år gammel. Løft kronen med en hagegaffel og rist av jorden. Del kronen i seksjoner med tommelfingerene - hver seksjon med minst ett godt skudd. Skjær bort skadet, gammel og syk vekst. Innhøstingsklar aspargus fra delte kroner etter 2 år.

Asparges sorter

Gamle viltvoksende sorter

Disse produserer stabile frø med egenskaper lik foreldreplantenes. Hanplanter gir størst avlinger. Hunplanter kan selvså og lage overfylte aspargesbed, slik at det er lurt å samle inn frøene før de ramler av. Diameteren på skuddene varierer mer på disse gamle artene enn på nyere hybrider som gjerne finnes i butikkhyllene, men de er mer smakfulle og anbefales!

Connover's Colossal: God i sandholdig jord, og gir store avlinger til å være en gammel viltvoksende sort.
Giant Mammoth: God i tyngre jordsmonn.
Mary Washington: Har lange tykke skudd som er motstandsdyktig mot aspargesrust.
Precoce D'Argenteuil: God i tyngre jordsmonn.
Sweet Purple: Nyere frøstabil sort som gir store avlinger med lilla skudd, med søtere smak og lite fiber.
UC 72: Nyere frøstabil sort som også er kjent under navnet "Marys barnebarn". Denne er også motstandsdyktig mot aspargesrust og har noe tykkere skudd enn 'Mary Washington'. Mer hete- og tørketolerant enn andre sorter. Nøtteaktig smak.

F1 hybrider (han planter)

Backlim: Gir store avlinger med tykke skudd. Midt- til seinsesong. Motstandsdyktig mot aspargesrust.
Cito: Gir svært store avlinger. Mye brukt kommersielt.
Eros: Gir store skudd med lilla tupp. Fungerer bra i sandholdig og leirholdig jord.
Franklim: Store avlinger i ung alder.
Gijnlim: Store avlinger. Fungerer bra både i sandholdig og leirholdig jord. Svært motstandsdyktig mot aspargesrust. Tidlig sesong.
Grolim: Store avlinger med tykke skudd. Trenger sandholdig jord.
Guelph Millinnium: Svært kuldeherdig, tåler dårlig jordsmonn. Seinsesong.
Jersey Giant: Tykke skudd med god smak. Tidlig sesong.
Jersey Knight: Tykke skudd med god smak. Midt- seinsesong.
Lucullus: Middels store skudd. Seinsesong.
Marte: Store avlinger.
Mondeo: Svært store avlinger over tid. God smak. Motstandsdyktig mot sykdommer.
Pacific Purple: Gir store avlinger med lilla skudd.
Purple Passion: Store avlinger med lilla skudd.
Thielim: Store avlinger. Motstandsdyktig mot edelråte. Egnet til økologisk dyrkning.

Skadeinsekter og sykdommer på asparges

Aspargesbille - Crioceris asparagi: Asparges tilhører liljefamilien (Lilliaceae). En lang rekke liljer angripes av en liljebillen som i bygning og levevis minner mye om aspargesbillen. Det er enda ikke registrert funn i Norge, men den er vanlig forekommende i Danmark der larvene gjør betydelig skade. Billene ses i Danmark mot slutten av mai. Larvene skader nye skudd med sin gnaging, disse blir såret og brunfarget med deformert vekst. Aspargesbillen har 2 generasjoner. 2 generasjons larver gnager på de utviklede aspargesplantene som medfører mindre fotosyntese og dermed mindre utbytte det kommende år.

Brunskogsnegl - Arion vulgaris: Kan gjøre betydelig skade, særlig på yngre planter.

Gråpudret jordfly - Agrotis segetum: Sør- og Østlandet. Lager store hull i knoller og grønnsaksrøtter. Larvene finne primært i jorden, men kan om natten krype opp og lage store skader på andre grønnsaker som salat og forskjellige kålarter.